mandag 9. juli 2012

08.05.12


Den siste uka mi har vært fantastisk. Enda bedre enn jeg hadde trodd på forhånd! Men, den har også vært travel, mye travlere enn jeg hadde trodd på forhånd.... Fra siste April til andre Mai sov jeg kanskje totalt fire timer, og da er jeg sikker på at jeg tar godt i. Likevel fantes jeg ikke trøtt i det hele tatt når jeg skulle legge meg om kvelden på torsdagen.Den første natta ventet jeg på at fødselen skulle starte. De to neste nettene sov jeg ikke fordi jeg delvis var så for at noe skulle skje med de ni vidunderne som lå i valpekassa og delvis fordi jeg ikke klarte å se meg mett på valpene. Ikke fordi det var noe å bekymre seg om - men jeg bekymrer meg ofte for sikkerhet skyld likevel, da er jeg sikker på at jeg får bekymret meg.... Og om jeg ikke bekymret meg, så bare lå jeg der og så på de, beundret de og Zelante. Jeg har sagt det før og sier det igjen, Zelante imponerer virkelig som førstegangsmor! Jeg er så spent på å følge det videre, se hvordan ho blir når valpene blir større og mer krevende kommer ho til å sette grenser, eller kommer ho til å la de herje fritt?
I over ei uke har jeg lagt på ei madrass på gulvet på valperommet. De første nettene etter at valpene var født, lå jeg og så på de helt til jeg sovnet. De siste nettene har jeg bare sett halene som sveiver rundt av og til, men jeg kan høre godlydene. Smattelydene når de spiser, små kose grynt, når de høres ut som små barn som gråter fordi de vil ha melk av mammaen sin eller rett og slett at det er helt stille. Det er utrolig så stille det kan være i ei kasse med ni valper. Når det blir for stille må jeg kikke og se etter rykningene, må være sikker på at de lever....
Jeg er utrolig fascinert over å se forskjellene på valpene, både med tanke på størrelse, farge og form men også med tanke på hvordan de oppfører seg i forhold til søsknene. Den orange gutten er den største og tydelig den som har best temperaturkontroll. Når de andre søsknene klumper seg sammen fordi de fryser, så legger orange seg ofte litt for seg selv. Han var tredje størst når han var født, men han er den eneste i kullet som ikke mistet vekt i det hele tatt etter fødselen. Han har god kontroll på de gode pattene og er kjapt på plass i matfatet. Allerede tredje Mai var han blitt den største i kullet. Han er kjapp og var raskt ute med å sette bein under seg.
Så har vi lille turkis, ho var den minste når ho var født - og er fortsatt den minste. Men, ho er slett ingen pingle! Mens de andre gjerne bruker vekta si for å komme seg frem til yndligspuppen, tar lille turkis gjerne en liten omvei og smyger seg inn mellom bakbeina til Zelante. På den måten kommer ho seg alltid frem til en av de beste pattene og kan ligge der og kose seg i fred. Og fred får ho, for ho er godt gjemt under Zelante sin ene bakbein. Ho er en av de som mistet minst vekt etter fødselen og etter at vekta begynte å stige, har ho lagt helt på gjennomsnittet av resten av valpekullet.
Valpene ligger mindre i "fosterstilling" i stedet er de begynt å krølle seg sammen slik som de voksne hundene pleier å ligge. Det er litt rart, men de ser på en måte mer ut som en hund da.....
Orange (sort gutt) er i dag blitt til lilla og turkis flette. Når han fikk nytt halsband, sovnet han i hendene mens han suttet på en finger.




 Store turkis

 Lurer på hva lille grønn tenker på her, mager kost er det nok iallefall......
 Ho finner nok mer mat her tenker jeg
 Kos med mamma
 Orange har fått nytt merkeband

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar