Valpene har hatt besøk av pappa og oldemor i dag. Pappa syntes at valpene egentlig var litt plaggsomme og hadde slett ikke mye til overs for alle disse småkrypene som plagde han. Bet etter ører, poter og hale. Han prøvde så godt han kunne å løpe fra de, men det var slett ikke lett. Valpene har virkelig fått opp tempoet. Oldemor tok en helt annen strategi, ho satte seg ned og satt som ei statue og overså valpene fullstendig. For henne eksisterte ikke en eneste av valpene, ho ignorerte valpene totalt og valpene syntes dermed at ho var ganske kjedelig og lot henne få fred. Eneste unntak var vesle Frk gul som syntes oldemor var god å ligge inntil nå ho skulle sove. Det var nok en lur tanke det, for oldemor rikka seg ikke en millimeter og dermed hadde tante gul både kos og varme. Å se hvordan Bella oppførte seg mot valpene og deres reaksjon på det, viste enda en gang det jeg ofte har praktisert - ved uønsket atferd som hopping eller oppmerksomhetsbjeffing så er fullstendig ignorering det mest effektive. Valpene VIL jo ha oppmerksomhet og når det de gjør fører til det motsatte, så slutter de snart med det. Da er det bare å skynde seg å belønne før de finner på noe annet.....
Alle valpene foretrekker nå å spise fòret tørt i stedet for oppbløtt, så da får de det nå. Jeg måtte begynne på ny sekk i går og da begynte vi på junior fòret.
Frk hvit går nå konsekvent til en kladd når ho må gjøre fra seg. Alle har mer eller mindre funnet sine plasser, men de fleste har ganske god "margin" på sitt område, men Frk hvit har funnet plassen og det er veldig lett å plukke opp etter henne. Alle valpene viser tydelig når de må ut og hadde de vært litt færre så skulle jeg prøvd å gjøre de husrene. Men, med ni stykker er ikke det så lett. De "må" omtrent samtidig og mens jeg tørker opp etter en - så sitter det alltid en annen og gjør det den må. Dermed blir det umulig å rekke å få alle ut i tide og uhell skjer på gulvet hjemme hos oss.
Frk lilla og Mr grønn har fått klippet snuten i dag. Det tar ganske lang tid å klippe en snute. Det er ingen som er redde for selve maskina, og jeg kan "klippe snuten" så lenge maskina er av uten problem. De er heller ikke redde for lyden, det virker som at det er vibrasjonene maskina lager mot snuten de ikke liker. For at de ikke skal bli redde for alltid, bruker vi mye tid på tilvenning og det går med rimelig store mengder av svinekjøtt! Klippingen betyr også mer tilvenning til støvesugeren fordi vi må suge opp alle hårene etter hver klipp slik at vi slipper å få huset fullt av små hår. Snutene blir så deilige å ta på når de er ferdig klippet, skikkelig god myk fløyel.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar